Av Eirik Bø

Radon i krypkjeller – hvorfor oppstår det og hva kan du gjøre?

Krypkjelleren kan være en viktig årsak til forhøyede radonverdier i boligen. Radon fra grunnen kan samle seg i krypkjelleren og derfra finne veien videre opp i huset. Her forklarer vi hvorfor dette skjer, hvordan du finner ut om krypkjelleren bidrar til problemet og hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Krypkjeller med ventilasjonsanlegg for reduksjon av radon

Hvorfor kan krypkjelleren gi radonproblemer?

Radon kommer naturlig fra grunnen. I boliger med krypkjeller finnes det et hulrom mellom bakken og gulvet i boligen, og radonholdig jordluft kan trenge inn i dette rommet.

Dersom radonkonsentrasjonen blir høy i krypkjelleren, kan luften bevege seg videre opp i boligen gjennom sprekker, gjennomføringer og andre utettheter i konstruksjonen.

Hvor stort problemet blir, varierer fra bolig til bolig. Grunnforhold, konstruksjon, ventilasjon og luftlekkasjer mellom krypkjelleren og boligen kan alle ha betydning.

Hvordan vet jeg om radonet kommer fra krypkjelleren?

En radonmåling i oppholdsrommene forteller hvor høyt radonnivået er i boligen, men ikke nødvendigvis nøyaktig hvor radonet kommer fra.

Ved forhøyede verdier bør boligen derfor vurderes før man bestemmer hvilket tiltak som skal utføres.

I en bolig med krypkjeller kan det blant annet være aktuelt å undersøke konstruksjonen, luftlekkasjer og forholdene i selve krypkjelleren.

Målet er å forstå hvordan radonet kommer inn i boligen før man velger løsning.

Hva er undertrykksventilering av krypkjeller?

Undertrykksventilering er et tiltak som kan være aktuelt når krypkjelleren er en viktig kilde til radon i boligen.

Prinsippet er å etablere et kontrollert undertrykk i krypkjelleren. Luft trekkes ut og føres kontrollert ut av bygningen.

På den måten reduseres risikoen for at radonholdig luft fra krypkjelleren trekkes videre opp i oppholdsrommene.

Løsningen må tilpasses den enkelte krypkjelleren og boligens konstruksjon.

Hvorfor holder det ikke alltid å sette inn mer ventilasjon?

Det kan være fristende å tenke at radonproblemet løses ved ganske enkelt å ventilere krypkjelleren mer.

I praksis er luftstrømmer i en bygning mer kompliserte. Endringer i ventilasjonen kan påvirke trykkforholdene mellom grunnen, krypkjelleren og resten av boligen.

Derfor bør man ikke bare montere tilfeldig ventilasjon og håpe at radonnivået synker.

Et radontiltak bør være planlagt slik at luften beveger seg i ønsket retning og radonholdig luft føres kontrollert bort.

Må krypkjelleren tettes?

Tetting kan være en del av løsningen.

Det kan for eksempel være aktuelt å redusere luftlekkasjer fra grunnen eller mellom krypkjelleren og boligen. I enkelte krypkjellere kan det også være aktuelt med membran over grunnen.

Men tetting alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig.

Hvilken løsning som er riktig, avhenger av hvordan krypkjelleren er bygget og hvordan radonet beveger seg inn i boligen.

Er radonsug og undertrykksventilering det samme?

Nei, selv om prinsippene kan ligne.

Et radonsug brukes normalt til å skape undertrykk i massene under bygningen. Hensikten er å fange opp radonholdig jordluft før den trenger inn i boligen.

Ved undertrykksventilering av krypkjeller arbeider man i stedet med selve krypkjelleren og lufttrykket der.

Hvilken løsning som er best, avhenger derfor av boligens konstruksjon og hvor radonet kommer fra.

Kan alle krypkjellere behandles på samme måte?

Nei.

Krypkjellere kan være svært forskjellige. Noen er små og trange, mens andre går under store deler av boligen. De kan ha forskjellige grunnforhold, ventilasjonsåpninger, skillevegger og varierende grad av luftlekkasje mot boligen.

Derfor finnes det ikke én løsning som passer alle.

Et godt radontiltak starter med å forstå den aktuelle boligen og krypkjelleren.

Hva skjer ved en befaring?

Ved forhøyede radonverdier ser vi på boligen og vurderer hva som kan være årsaken.

Når boligen har krypkjeller, er det naturlig å undersøke forholdene der og hvordan krypkjelleren henger sammen med resten av konstruksjonen.

På bakgrunn av dette kan vi anbefale et tiltak som er tilpasset boligen.

Det kan være undertrykksventilering, tetting eller en kombinasjon av flere tiltak.

Hvordan vet man om tiltaket fungerer?

Det viktigste svaret får man ved å måle radon etter at tiltaket er gjennomført.

En ny radonmåling viser om nivået i oppholdsrommene er redusert tilstrekkelig.

Radonnivået kan også endre seg over tid. Derfor er det fornuftig å følge opp et radontiltak og gjennomføre nye målinger senere.

Har du målt høye radonverdier i en bolig med krypkjeller?

Har du forhøyede radonverdier og krypkjeller under boligen, kan vi hjelpe deg med å undersøke hva som er årsaken og vurdere riktig tiltak.

Radonhjelpen Øst arbeider med radontiltak og har erfaring med undertrykksventilering av krypkjellere.

Vi starter med boligen og forholdene på stedet før vi anbefaler løsning.

Bestill gratis befaring →

Trenger du hjelp med radon i din bolig?

Vi kommer på gratis befaring og anbefaler riktig tiltak.

Klar for et tryggere inneklima?

Bestill en uforpliktende og gratis befaring. Vi vurderer boligen og anbefaler riktig tiltak.