Radontiltak

Undertrykksventilering av krypkjeller

Krypkjellere kan være en betydelig kilde til radon og uønsket luft fra grunnen. Med undertrykksventilering trekker vi luft kontrollert ut av krypkjelleren og reduserer risikoen for at radonholdig luft trekkes videre inn i boligen.

Undertrykksventilering i krypkjeller utført av Radonhjelpen Øst

Kort fortalt

Undertrykksventilering trekker luft kontrollert ut av krypkjelleren og brukes når dette rommet er en kilde eller transportvei for radon inn i boligen. Løsning og pris avhenger av bygget, så vi vurderer krypkjelleren før vi anbefaler tiltak.

Hva er undertrykksventilering?

Undertrykksventilering er et radontiltak som blant annet kan være aktuelt i boliger med krypkjeller. Prinsippet er å etablere et kontrollert avtrekk fra krypkjelleren slik at trykket der blir lavere enn i boligen over.

Når luften trekkes kontrollert ut, reduseres risikoen for at radonholdig luft og annen luft fra krypkjelleren finner veien opp gjennom utettheter, gjennomføringer og konstruksjonen mot boligen.

Hvordan løsningen bør bygges opp avhenger av blant annet krypkjellerens størrelse, utforming, tetthet, luftveier og radonnivåene i boligen. Derfor vurderer vi hvert bygg individuelt før vi bestemmer løsning.

  1. 01

    Luft trekkes kontrollert ut av krypkjelleren

  2. 02

    Det etableres undertrykk i krypkjelleren

  3. 03

    Risikoen for at radonholdig luft trekkes inn i boligen reduseres

Undertrykksventilering i krypkjeller utført av Radonhjelpen Øst

Når kan undertrykksventilering være aktuelt?

Tiltaket kan være aktuelt når målinger og undersøkelser tyder på at radon kommer inn i boligen fra en krypkjeller eller et hulrom under bygget.

I eldre boliger kan krypkjellere ha kompliserte luftveier, gjennomføringer og utettheter. Derfor finnes det ikke én standardløsning som passer alle bygg.

Vi vurderer blant annet:

  • Krypkjellerens størrelse og utforming
  • Eksisterende ventilasjon og luftveier
  • Tetthet mot boligen over
  • Mulige lekkasjepunkter og gjennomføringer
  • Hvor avtrekket bør etableres
  • Behov for ett eller flere avtrekkspunkter
  • Radonmålinger og forholdene i bygget

Målet er ikke å montere mest mulig utstyr, men å etablere en løsning som fungerer for akkurat bygget.

Arbeidsmetode

Slik etablerer vi undertrykk i krypkjelleren

01

Befaring og vurdering

Vi undersøker krypkjelleren, konstruksjonen, mulige luftveier og eksisterende forhold. Har kunden radonmålinger, bruker vi disse som en del av vurderingen.

02

Vi planlegger løsningen

Plassering av avtrekk, kanal, vifte og avkast tilpasses bygget. Ved behov vurderer vi også tetting av større lekkasjer eller gjennomføringer.

03

Installasjon

Vi etablerer nødvendig kanalopplegg og mekanisk avtrekk. Installasjonen tilpasses slik at den både skal fungere teknisk og bli så ryddig som mulig.

04

Kontroll og radonmåling

Etter tiltak anbefales ny radonmåling for å dokumentere nivåene etter at anlegget er satt i drift.

Viften vi bruker

Nyvent EKORn

Ved undertrykksventilering bruker vi blant annet Nyvent EKORn der denne viften passer til anlegget og forholdene i bygget.

Det viktigste er imidlertid ikke bare hvilken vifte som monteres. Et godt fungerende anlegg avhenger av at vifte, kanaldiameter, luftmengde, trykk og plassering fungerer sammen.

Derfor bruker vi ikke én fast vifteinnstilling på alle installasjoner. Anlegget må tilpasses den enkelte krypkjelleren og ønsket luftmengde og undertrykk.

EKORn finnes for kanaltilkobling blant annet i Ø125 og Ø160, og valg av dimensjon og innstilling gjøres ut fra det aktuelle anlegget.

Produktdokumentasjonen inneholder blant annet data for luftmengde, trykkøkning, effekt, energiforbruk og lydnivå ved ulike driftsinnstillinger.

Nyvent EKORn vifte brukt til undertrykksventilering

Regulerbar

Viften kan tilpasses nødvendig driftspunkt.

Dimensjoneres etter anlegget

Kanal, vifte og luftmengde må fungere sammen.

Dokumentert

Produktdata og målinger gir grunnlag for riktig dimensjonering.

Tilpasset installasjon

Vi vurderer riktig løsning for den enkelte krypkjelleren.

Noen ganger må flere tiltak kombineres

En krypkjeller er ikke alltid tett mot resten av boligen. Rørgjennomføringer, sprekker, luker og andre åpninger kan påvirke hvordan luften beveger seg.

I enkelte bygg kan det derfor være hensiktsmessig å kombinere undertrykksventilering med tetting av utvalgte lekkasjepunkter.

Hvilke tiltak som er nødvendige vurderes på stedet. Målet er å få kontroll på luftstrømmene og redusere radoninntrengningen uten å gjøre mer arbeid enn nødvendig.

Hvordan vet vi om tiltaket virker?

Radon kan variere betydelig gjennom året. Derfor er måling viktig både for å kartlegge problemet og for å dokumentere nivåene etter gjennomført tiltak.

Etter installasjon anbefaler vi ny radonmåling. For dokumentasjon av årsmiddelverdi bør målingen følge gjeldende anbefalinger for radonmåling.

Les om radon i eksisterende bolig

Undertrykksventilering eller radonsug?

Begge metodene bruker undertrykk, men på forskjellige steder i konstruksjonen.

Radonsug

Et radonsug etablerer undertrykk i massene under gulvet eller fundamentet og trekker radonholdig jordluft bort før den kommer inn i bygget.

Les om radonsug

Undertrykksventilering

Ved undertrykksventilering etableres kontrollert avtrekk fra selve krypkjelleren eller hulrommet under bygget.

Hvilken metode som passer best avhenger av hvordan bygget er konstruert og hvor radonet kommer inn.

Se relevante radontiltak

Spørsmål og svar

Vanlige spørsmål om undertrykksventilering

Hva er undertrykksventilering av krypkjeller?

Undertrykksventilering innebærer at luft trekkes kontrollert ut av krypkjelleren ved hjelp av mekanisk avtrekk. Målet er å redusere risikoen for at radonholdig luft trekkes videre inn i boligen.

Fungerer undertrykksventilering mot radon?

Det kan være et effektivt tiltak når krypkjelleren er en viktig kilde eller transportvei for radon inn i boligen. Riktig tiltak må vurderes ut fra det enkelte bygget.

Må hele krypkjelleren tettes?

Ikke nødvendigvis. Behovet for tetting avhenger av konstruksjonen og luftlekkasjene. Vi vurderer hvilke tiltak som faktisk er nødvendige.

Hvor stor vifte trenger jeg?

Det finnes ikke én viftestørrelse eller innstilling som passer alle krypkjellere. Vifte, kanal og driftspunkt må tilpasses anlegget og bygget.

Hvordan vet jeg om tiltaket har virket?

Radonnivået bør måles på nytt etter at tiltaket er gjennomført. Dette gir grunnlag for å vurdere effekten av installasjonen.

Kan undertrykksventilering kombineres med andre radontiltak?

Ja. I enkelte bygg kan det være aktuelt å kombinere undertrykksventilering med blant annet tetting eller andre tiltak.

Har du radon og krypkjeller?

Vi vurderer forholdene i bygget og finner ut om undertrykksventilering eller et annet radontiltak er riktig løsning.